I et tilbakeblikk på 2017 finner jeg et innholdsrikt år med mange utfordringer og både oppturer og nedturer. Året startet med slutten på en lang sykdomsperiode. En sykdomsperiode som preget hele resten av sesongen. Med et litt tynnere treningsgrunnlag enn vanlig før sesongen, hadde jeg ingenting å falle tilbake til da de treningsfrie dagene midt i sesongen ble så mange. Men jeg fikk i alle fall gått masse renn i siste halvdel av sesongen, og var godt rustet til å ta fatt på en ny treningsvår- og sommer.
Med Jerry som fersk skipensjonist kunne jeg trene som aldri før under våren og sommeren. De fleste dagene med et overskudd jeg knapt hadde kjent på flere år. Jeg kunne notere meg flere personlige rekorder både i elghufsbakken og på skiergen, og etter mye hardt arbeid begynte endelig grunnstyrken i magen å komme tilbake. Så kom høsten, Jerry begynte på jobb, Ellie i barnehagen og Ebba på skolen. Det gikk ikke lenge før forkjølelsen var et faktum. Nesten en måned tok det før jeg kunne friskmelde meg. Mange netter med hostende barn tok på kreftene til både Jerry og meg, og det var litt vanskelig å finne tilbake til den stabiliteten jeg kjente under sommeren.
Sesongen startet og jeg syntes likevel jeg hadde en god følelse i kroppen under de første rennene. Så at det eneste nevneverdige fra det første langløperne i Livigno ble en knekt stav kjentes litt surt. Det siste rennet i 2017 ble en seig historie. En følelse av å være totalt kraftløs da startskuddet gikk. 4 runder på totalt 42 km kjentes umenneskelig å gjennomføre. Hver eneste bittelille motbakke ble en utfordring. I tillegg gikk jeg helt tom for energi. Tom for krefter og energi og et hav av tid bak førsteplassen. Det var bare å dra hjem til mor og far for å hvile og spise opp seg igjen.
Og nå, når 2018 plutselig er her, kjennes det som jeg har klart å få hodet over overflaten igjen. Med det livet vi lever er det mye det det handler om. Holde seg flytende. Ikke dukke for langt under, for da kan det hende jeg aldri kommer opp igjen. Men nå håper jeg å holde hodet over vannet og vel så det en stund. Det er mindre enn to uker til årets første renn og fram til det skal jeg bare trene smart. Med masse herlig nysnø i Østersund kommer det til å gå som en lek!
